Småen blir kastrert

Der ligger hun. Min vakre, og til tider svært slitsomme hund. Helt i ørska. Forvirret. Sjanglende. Trøtt.
Idag ble Småen kastrert.

Det er noe vi har tenkt på i 2 år. Like lenge som vi har hatt henne. Hver løpetid var et mareritt. Hun som er en stresset hund i utgangspunktet blir 20 ganger verre under løpetiden. Det er 3 uker med grining. NON stop.
Så under forrige løpetid forhørte jeg meg med vetrinæren om hva de tenkte om kastrering og de sa at om det ikke hjelper på stresset generelt vil vi ihvertfall slippe toppene som kommer ved løpetid.

Fått en sovesprøyte, men for stressa
til å sovne.

Så da bestemte jeg meg for at det var verdt å prøve.
Løpetiden er en stor påkjenning for henne og det skal bli godt å bli kvitt den.

I halvsøvne på en båre

Så idag bar det av sted til klinikken. Hun fikk en sprøyte som skulle få henne til å sovne. Det var ikke så lett å sovne på et slikt sted, men jeg fikk lagt henne ned i kosestilling og hun sovnet til slutt.

Snupsa er med

To timer senere var jeg tilbake på klinikken.
Hun ble båret inn på et rom og jeg var inne hos henne i en times tid. Det var 61 kg med snorking. Hun fikk på seg en body som skulle hindre slikking. Ikke spesielt kledelig.
Operasjonen hadde gått veldig bra. Helt etter boken. Jeg fikk se livmoren (jeg synes slikt er fascinerende) og eggstokkene. Dyrepleieren sa at eggstokkene hadde litt rart utseende som var vanlig hos hunder som slet med mye hormoner, men at det ikke var noen cyster.
Til slutt satt de i en sprøyte som vekket henne. Hun reiste seg opp på fire sjanglete ben. Vi gikk ut for å tisse. Hun orket ikke gå så mye rundt og satt seg ned midt på gårdsplassen. Hun sjanglet virkelig rundt. Fullstendig dopa.
Etter å ha fått resept på smertestillende og en sovetablett for første natt, dro vi hjem.

Fikk henne i seng, men hun ville heller ligge på det harde gulvet. Rare hunden.

Etter operasjonen til oppvåkning

Body som skal hindre henne i å slikke i såret

Ut for å tisse