Cirkus Arnardo

I helgen reiste jeg 112 km for å demostrere utenfor Cirkus Arnardo i Askim. 

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, sist jeg var på Cirkus, men jeg husket jeg gledet meg veldig til å se dyrene. Jeg var ikke så intressert i elefanten faktisk, slik de fleste er- Nei, jeg var mest intressert i hestene. Jeg elsket jo hester og kunne se på dem i timesvis, drømme om dem, lese om dem. Jeg ble skikkelig skuffet. Hestene kom inn, løp rundt i ring, sparket hverandre og en akrobat gjorde noen stilige triks hun fint kunne gjort uten hestene. Som den empaten jeg var, så jeg lang vei at hestene og de andre dyrene ikke var glade. Det føltes som å løpe inn i en betongvegg. Full av forventing-BANG! Jeg utrykte min bekymring, men det ble avfeid om at dyrene selvfølgelig hadde det bra og synes nok det var kjempeartig å vise seg fram. 

Heldigvis sto noen flotte aktivister utenfor. De delte ut brosjyrer om hvordan dyrene faktisk hadde det. Jeg visste at jeg hadde rett og cirkuset hadde mistet sin magi. Det gikk fra å være et sted fylt med glede og spenning, til et sted som fikk det til å knipe hardt i magen min. Jeg dro aldri tilbake.

Bortsett fra å stå utenfor. 

Nå er det nemlig jeg som prøver å vekke empatien i barna. De som ser oss, blir bekymret for dyrene, og som blir løyet for av foreldrene. 

Det er ikke bare lett å stå der. Du får høre de merkeligste kommentarer, sure folk som blir minnet på om sin dobbelmoral, folk som blir sjokkerte, men allikevel går inn. Jeg håper at de ihvertfall tar en titt på dyrene og kjenner på hva hjertet forteller istedet for å håpe, eller påstå at vi tar feil. 

Etter å ha delt ut brosjyren "Tvunget til å underholde", tok vi oss en liten rundt rundt for å se om vi så noe. Arnardo prøver å skjule dyrene best mulig, men vi så kamelene og elefanttraileren. Stakkars elefanten. Innelåst i mørket.

I laugh at the fool that gives me blood-money

Det er ikke tilfeldig at elefant-treneren alltid har noe i hendene under oppvisningen. Det er en substitute for elefantkroken. En krok som er laget for å gi elefanten vondt på sårbare steder. Når elefanten blir trent med smerte, trenger den bare en bevegelse under showet med noe som ligner for at dyret skal huske smerten og adlyde. Kroken kan bli byttet ut med pisk, glitrende staver, eller som Merano: en rose. Alt for at du ikke skal se hva som egentlig foregår. 

Elefanten er et sosialt dyr, men Arnardo har bare én. Mens de frie elefantene kan ha revir på over 80 kvadratkilometer, lever cirkuselefantene altså i en trailer. 

Traileren hvor elefanten befinner seg. Uten muligheter til å gå ut.

Allikevel er det visst vi som tar feil, vi som har en agenda, vi som kommer med propeganda. Fordi vi snakker på dyrs vegne. Vi som ikke trenger å lyve for å tjene penger. Vi, sammen med elefant-eksperter, vetrinærer, ja selv dyrehager sier de sliter med å kunne tilby gode forhold til elefanter, vi tar alle feil for du vet selvsagt bedre enn alle sammen. Du som fortalte ditt barn at du var uenig med oss da han ble bekymret.

Kameler

Kameler er hjemmekjære dyr, men på cirkus blir de fraktet fra et sted til et annet. Kamelene vi så hadde lite plass og ingen mulighet for mosjon. Den ene kamelen hadde en tom pukkel og kraftig hårtap. Mer enn det de andre kamelene hadde. Jeg kan ikke mye om kameler, men det så ikke normalt ut.
Ca 40 minutter etter show-start var det to damer som kom ut med en gutt på rundt halvannet år. Der virket som om de dro pga høy lyd. Musikken var høy selv for oss som sto utenfor. Må jo være tortur å ha god hørsel der inne. Slik som elefanter, hester, hunder.. Ja, dere skjønner hva jeg vil frem til. 

15 km for å rive ned plakter

Søndag hadde det dukket opp mange Anardo-plakater i mitt nærområde. Jeg tok meg derfor en joggetur. Satt en liten sekk på ryggen hvor jeg hadde et par NOAH-plakater, ca tjue Tvunget til å underholde-brosjyrer, en tapetkniv og tape. 

Det var en veldig givende joggetur, jeg løp til jeg så en plakat, rev den ned og fortsette til den neste. Noen steder hadde Arnardo hengt opp plakat på postkassestativ. Der putter de også oppi rabattkort. Her stoppet jeg opp og puttet oppi brosjyren i tillegg. De forsvant fort.
De første 7 km gikk kjempegreit. Kom fram til området cirkuset skulle komme, hang opp en "Ja - til cirkus uten dyr"-plakat, for å vise Arnardo at jeg hadde vært der, før jeg løp en annen vei hjem og fortsatte å rive ned. Hjemveien var tung, men jeg tror aldri jeg har vært så motivert for å løpe noengang.

Jeg så på plakatene at de har due-show i år. Tør ikke engang tenke på hvor trangt disse fuglene må ha det.

Arnardo i Oslo

I dag kommer Arnardo til Oslo. Da vil jeg stå utenfor Cirkuset på Tøyen og igjen vise Arnardo, politikere og puplikum at dyrene ikke er alene.

Jeg håper du står sammen med oss.

Vinneren er

Det har gått en uke og det er på tide å annonsere vinneren av bursdagskonkurransen.

Takk til alle som delte sin historie. Det er ikke alltid det et enkelt å skille seg ut, selv når det er pga etisk overbevisning. Heldigvis blir det lettere etterhvert, men det gjør ingenting å kunne stille opp med noen tips og triks.
Tors innlegg knuste hjertet mitt:

Min verste opplevelse med carnister tror jeg må være en gang på skolen. satt i klasserommet i friminuttet og plutselig satte folk seg i en sirkel rundt meg og alle begynte å bombardere meg med spørsmål om veganisme og kritisere det. tror vi satt der i ca. en halvtime; de kritiserte veganisme og kom med synsinger, helt usaklige argumenter (ala "men kua må jo melkes") og null fakta. jeg prøvde å svare og bryte ned argumentene deres så godt jeg kunne. vet ikke hva som skjedde. jeg er vanligvis ikke en person som gråter (kan ikke huske sist jeg gråt utenom det) eller viser følelser, men knakk plutselig sammen og begynte å hylgrine. tror rett og slett bare det ble for mye for meg, og sjokkerende at så mange rundt meg støttet drap av vennene mine (dyrene).

For en grusom opplevelse. Jeg håper aldri du vil oppleve noe slikt igjen, men skulle det skje inneholder denne boken et mektig verktøy: Hvordan stoppe en samtale.

Kontakt meg med din adresse, så skal jeg sende deg boken.

Oslo Vegetarfestival nærmer seg med stormskritt!

Tenk! Imorgen er det bare 3 uker til Oslo Vegetarfestival. Jeg gleder meg masse.
En dag stappet med inspirerende foredrag, fristende kokkekurs, mat fra noen av landets beste vegetarkokker, smaksprøver og mye annet spennende. Som shopping! Fra utstillere som:

Carina Hultin Dahlmann og juicydrops - Gjett om jeg skal drikke juice. 

Det lille kakehuset, av Veganista og Veganmannen - Hellige banan! KAKER!

Gå Vegan - Jeg fikk ikke prøvd disse på fjorårets vegetarfestival. Angret virkelig. Men i år!

Holistisk Forbund - Som holist bør jeg kanskje ta en prat med dem. 

Nettverk for dyrs frihet - Kanskje de har noen flere t-skjorter som jeg kjøpte på julefestivalen.

Norsk Vegansamfunn - Pleier å ha med seg kjeks og kaker. Håper de har det i år også.

Norsk Vegetarforening - Bøker i fleng!

Robs Rå Racermat - Aner ikke hva du har planer om Rob, men du vil se meg!

Sunkost Gunerius - Junkfood fra helsekosten. Ironisk, men who cares!

Veganlife - Kommer til å blakke meg her.

Vegetarbloggen - Cupcakes og kokkekurs på samme dag? Kan det bli bedre?

Waffle Hut - Deilige vafler! Klarer vel å presse ned en vaffel til? 

Og mange flere! Se hele utstiller-listen her: http://oslovegetarfestival.no/utstillere

Det vil også være flere foredrag og kurs. Jeg klarer nesten ikke å velge. 

12:00 MAJOBO - mat og jord, der du bor
Det hadde vært veldig intressant å få med seg. Eier ikke plantetekke, så jeg suger til meg all kunnskap. 

13.00: VEGETARBLOGGING PÅ 1-2-3
Bloggetips kan jeg alltids få nytte av.

16.00: VEGANMAT FOR GRAVIDE OG SMÅ BARN
Dette er jo som skapt for meg.


17.00: ET BEVISST KOSTHOLD GJENNOM RAW FOOD
Hvis jeg rekker, tror jeg at jeg kanskje skal sjekke ut denne også. Jeg er ikke raw, men jeg er nysgjerrig.

15.00: CUPCAKEKURS
Jeg har aldri laget en cupcake i hele mitt liv. Kanskje jeg blir inspirert til å begynne?

Se hele programmet her: http://oslovegetarfestival.no/program

Oslo Vegetarfestival arrangeres på DogA (Norsk design- og arkitektursenter) i Oslo. DogA ligger i Hausmannsgate 16, rett ved Jacobs Kirke.

Bildene er fra www.oslovegetarfestival.no

Bloggen har bursdag. Vi feirer med konkurranse!

Bloggen min fyller et år omtrent på denne tiden. 

Har det gått et år allerede? Jeg hadde en litt treg start, visste ikke helt hva jeg skulle fokusere på. Mor og barn, veganismen eller bare mat? Samtidig så var jeg jo veldig fersk i dette med matlaging. Jeg visste ikke hvor mye jeg skulle utgi av meg selv og barna. Jeg var redd for å få tullete kommentarer fra karnister. Men på veien løsnet det litt etter litt. Begynte å rive meg litt løs fra komfortsonen, lærte meg mer om matlaging, fikk to barn å skrive om. Nå begynner bloggingen å bli morsom.

Jeg er klar over at målgruppen min ikke er den største, men skal man skrive blogg, må jeg skrive om det som engasjerer meg.

Konkurranse

Jeg leste nylig boken Living Among Meat Eaters: The Vegetarian's Survival Handbook av Carol J. Adams og jeg synes den hadde så mange gode råd at jeg vil gi den bort til noen. En ny versjon altså, ikke min utleste.

Det jeg likte best med boken var hvordan forfatteren putter ikke-vegetarianerne i forskjellige katergorier etter hvordan de reagerer på at du er vegetarianer. Det er ganske morsomt å se hvor likt folk reagerer, og du vil garantert kjenne igjen de du har støtt på, slik som sabotøren, kontrolløren, den fiendtlige og andre kjøtteter-forsvar.

Hun forklarer også hvordan ikke-vegetarianerne setter merkelapper på deg for å unnskylde sin egen kjøttspising ved å kalle deg for puritaner eller Bambi-vegetarianer. Adams gir råd om hvordan du kan snakke med kjøtt-spisere og ikke minst hvordan du kan unngå å snakke med dem. Boken har også 70 sider med veganske oppskrifter, dessverre uten bilder. 

For å få denne boken trenger du bare gjøre 1 ting:

Fortell din verste opplevelse du har hatt med ikke-vegetarianere her i kommentarfeltet (i sammenheng med vegetarismen altså).

Du trenger ikke være veganer, men du må være vegetarianer. Boken er tross alt rettet mot vegetarianere og veganere så du vil ikke få mye ut av den om du spiser kjøtt.

Så må vi vel sette en tidsfrist da. Jeg plukker den beste, eller verste i dette tilfellet kanskje, historien om 1 uke.

Siste frist blir altså 17. april 2013.

Ikke glem å legge igjen en måte jeg kan kontakte deg på. 

Lillesøster spiser salat

Storebror er veldig vanskelig i matveien. Det er aldri godt å si hva han egentlig vil spise. Han har vært igjennom pasta med ketchup-fasen, og er nå på skiver med margarin-fasen. Han er heldigvis ekstremt glad i smoothie og mitt hemmelige våpen for å få i han næring enkelte dager. Jeg kan ikke huske at han noen gang har vært spesielt opptatt av mat. Som baby puttet han aldri ting i munnen eller utforsket smaker.
Lillesøster derimot er veldig glad i smake på absolutt alt for tiden og jeg utnytter selvfølgelig dette. I tillegg til grøt og smoothie får hun nå tygge litt på det meste vi spiser. Og hun gjør det med stor iver. Alt skal i munnen. Det er ikke kjempelett å spise med bare to tenner, men jeg håper dette legger grunnlaget for hva hun vil spise også i fremtiden.

Jeg er en veldig stor fan av BLW, Baby Led Weaning, og selv om vi ikke praktiserer det 100% så synes jeg det er viktig at de får styre matinntaket selv og prøve seg på å spise på egenhånd.
Vi mater med grøt, suppe og smoothie, men alt som hun selv kan holde i hånden får hun ta på egenhånd.

Nestlé Shredded Wheat

Det har kommet en ny frokostblanding på markedet uten animalske produkter.
"1. februar lanserte Nestlé Shredded Wheat fullkornsputer med en kjerne av røde bær – bringebær, jordbær og tranebær. Denne frokostblandingen er rik på fiber, og har samtidig en god frisk smak som kommer fra bærmiksen."

I sin beskrivelse av produktet sier Nestlé:

"Shredded Wheat passer godt sammen med ulike melkevarianter som Biola, kulturmelk, vanlig melk og yoghurt. Putene er i tillegg veldig gode å spise som de er. Ha en liten pose Shredded Wheat i vesken og du har et godt og næringsrikt mellommåltid når hungeren melder seg."

Da jeg først åpnet boksen, spiste jeg dem som de var mens jeg svarte på en annen forbrukerundersøkelse, og førsteinntrykket var veldig bra. De var sprø utenpå og myke inni. Litt søtsyrlig fyll.

Men da jeg tok de i en bolle og prøvde med rismelk, ble de som en myk sørpe. Ikke fult så gode da dessverre. Storebror ville smake. Bitene var litt store for ham, og han ville ikke ha mer enn én bit. Ikke noen stor suksess her dessverre.



LikenShare er et firma som sender ut vareprøver til forbrukere og lar dem dele sine erfaringer om nye varer og tjenester i sosiale medier. Som den forbrukerundersøkelsesnerden som jeg er, klarer jeg ikke la være å si min mening om forskjellige produkter.
Produktene mottar jeg gratis, og jeg er helt ærlig i min vurdering.

Jeg har endelig kommet meg på Bloglovin.

Follow my blog with Bloglovin

Når barnet ditt ønsker å bli vegetarianer/veganer

Jeg er så heldig at jeg har møtt flere unge mennesker som er veganere. De er virkelig reflekterte, empatiske, sterke og modige mennesker. Dessverre er ikke livet alltid enkelt for disse unge jentene og guttene. Og vanskelighetene kommer helt utrolig nok hjemmefra. Foreldre som får panikk over at barna ikke lengre vil spise kjøtt, og prøver å straffe vegetarismen ut av dem. Tar fra dem lommepenger, pc, julegaver fordi han eller hun ikke lengre ønsker å spise dyr eller produkter som kommer fra dyr.
Jeg synes dette er merkelig og det gjør meg sint. Foreldre som oppdrar barna til å være snille mot dyr, men blir sint når dette manifisterer seg til å gjelde ALLE dyr. Ikke bare de vi gir navn. 

Jeg har hørt om foreldre, som etter søken på råd, får beskjed om å bare gi barnet potet og kokte grønnsaker. At de med vilje skal bli feilernært, bli slapp og syk, bare for at mor og far kan si "Hva var det jeg sa? Vegetarisme er ikke bra for deg".
Vegetarisme er bra for alle! Det som ikke er bra, er å nekte barnet ditt mat! Hvorfor viser det seg gang på gang i slike situasjoner at det er de voksne som trasser, mens barnet gjør det som føles rett?

Hvilken person ønsker du ditt barn skal vokse opp til å bli?

Jeg har samlet noen historier fra tenåringer som har blitt veganere:

Mamma og pappa var veldig skeptiske i starten. Startet å kutte melk egg og kjøtt utenom vilt. Da jeg en uke senere ville kutte vilt ble pappa dritsur og begynte å nekte meg å gjøre alt mulig rart (jobbe hos Dyrebeskyttelsen, dra til byen etc.). Var da jeg endte med å ha min første sultestreik. Kuttet fisk ca. et halvt år senere. Da ble det også villt oppstyr, og detsamme skjedde. Sultestreik 2 varte i 2 dager og så var jeg veganer . Nå lager jeg mat selv hver dag. De støtter meg sånn halvveis i det å ha tatt et standpunkt selv osv., selv om jeg tror de tenker at jeg blir litt hjernevaska av Noah-eller noe  får også penger til mat så lenge jeg kjøper inn selv.

Utrolig tøft. Tenk å måtte gå på sultestreik for å leve opp til sine egne verdier. Foreldrene burde være stolte over å ha oppdratt en gutt med et så stort hjerte. Hvor mange 16-åringer bruker egentlig sin fritid til å hjelpe dyr i nød? Noen foreldre bekymrer seg over alkohol, sex og tobakk. Andre klager over at barna spiser for mange grønnsaker og bryr seg om rettferdighet. Det setter ting i perspektiv.

Både foreldrene mine og besteforeldre var veldig skreptiske i begynnelsen da jeg ble veganer, mor min sa jeg hørtes hjernevaska ut og som jeg hadde blitt medlem av en kult. Jeg hadde vert veggis lenge ni år før, ble litt motstand da jeg ikke lenger skulle spise fisk ( noe som jeg måtte! ha pga D er jo sunt) ennå er det mest dette sunne som er vanskeligst å forklare, de er overbevist om at litt av alt, skader ikke. 

Det finnes mange fordommer og uvitenhet om vegansime der ute. Og det er kanskje ikke så rart når vi hele tiden blir bombadert med reklamer som prøver å overbevise deg om at du trenger produktet deres. Tine snakker om kalsium fra melk, men ikke om hvor kua får kalsiumet sitt fra. Det finnes mange gode vegetariske kilder til nesten alle vitaminer og mineraler. Og de vi bør være påpasselige med er lett å ta tilskudd av. Det finnes sunne og usunne måte å være veganer på. Å ikke spise, er en usunn måte.

Pappa sa at jeg fikk spise gress, foreldrene mine klagde til rådgiveren på skolen som var imot det og de var ganske skeptiske. Mamma leste opp fra bibelen at Jesus spiste fisk og ga disiplene og mente at jeg skulle spise det. Viste mamma noen sider fra Dyrevernalliansen som hun kalte propaganda, og mamma sier at jeg ikke kan spise noen ting. Så jeg er ikke så heldig med det akkurat.

Det forundrer meg alltid at informasjon som kommer fra dyrevernsorganisasjoner etc, blir sett på som propeganda mens reklame fra produsenter som PRØVER Å SELGE DEG NOE blir sett på som en sannhet. Kritikken er virkelig rettet mot feil instans. Og for de som prøver å dra Jesus inn i bildet. Hva tror du han selv ville gjort? Tvunget sitt barn til å snu ryggen bort fra barmhjertighet?

Mamma tok det dårlig da jeg ble vegetarianer, og enda dårligere da jeg ble veganer  Har vært mye frustrasjon der. Hun klaget over at det var så vanskelig å lage middag til meg, og at jeg ikke kunne spise noenting. Selv om jeg har laget min egen mat siden jeg var 12 år gammel... Det er først i det siste hun har begynt å vise respekt for valget mitt, og prøvd ut litt forskjellige retter når jeg kommer på besøk. Jeg holdt på å gå i bakken da hun kom med soyaost og soyarømme til meg! Men jeg tror mye av dette bunner i at hun ikke forstår hva vegansk er, og at hun er vant til et typisk norsk kosthold med masse kjøttkaker, pølser osv. Hun klarer liksom ikke å tenke utenfor den boksen... I tillegg tror jeg hun rett og slett ikke forstår skadene og konsekvensene av all kjøttspisingen. Men det er tegn til bedring, og det er alt jeg ber om 

 Det er fint å se at det for mange blir bedre etterhvert. Men hva har skjedd med forholdet på veien? Det er tøft å måtte gå igjennom noe alene på en tid i livet hvor man kan trenge ekstra støtte og veiledning.

Når jeg snakker med Pappa og stemor om veganting kaller de meg ekstremt, og sier jeg jeg ikke kan drive å redde alle.. De bryr seg derimot lite om næringstoffer og slikt. De er ikke serlig sunne og spiser for det meste bare kjøtt selv. 
Mamma er mer positiv heldigvis. Hun er litt redd jeg ikke skal få i meg de næringstoffene jeg trenger, og ramser opp masse tillskudd jeg bør ta. Jeg svarer med at så lenge jeg får b12 og hun handler det av mat som jeg ber om, så har jeg full kontroll. Hun sier også at jeg må bidra en del med matlaging osv, men det er helt greit. Har et lite håp om at det finnes en veganer gjemt inni henne, får se hva tiden bringer. Kanskje hun kommer snikende etter en dag 

Barn har godt av et sunt, vegetarisk kosthold.

Mange foreldre er nok bekymret for om barnet vil få i seg nok næringsstoffer. Og det er helt greit. Men gjør noe med det! Les om vegetarisk ernæring og forvent at barnet skal gjøre det samme. Det vil være lærerikt for begge to og du som mor/far vil ha kunnskapen til å se om barnet gjør noe feil. 

Når barna blir forlatt til seg selv spiser de som oftest bare tilbehøret du har laget til middag. Poteter, noen grønnsaker, kanskje ris. De tar bort kjøttet, men får ikke annledningen til å tilsette noe ekstra. 

Da jeg var på helseseminar arrangert av Norsk Vegetarforening, var det en far der som kom med sin datter. Det varmer virkelig at det finnes foreldre som tar sine barn på alvor, bryr seg og aktivt oppsøker informasjon. 

Mamma syntes det var vanskelig å vite hva man skulle lage, og ville ikke kjøpe og lage dobbel middag (tar tid og er dyrt). Jeg tror også hun følte skam da jeg protesterte på at maten hennes var usunn og lite næringsrik. Men etter at jeg leste rundt på nett og kunne vise konkrete oppskrifter på mat som var rask og billig løsna det litt, og selv om hun aldri har forstått det har hun godtatt at det er sånn jeg er. Hun syntes det var vanskelig å ha "den ene ungen som ikke var som andre", og var nok av den oppfatningen at det var et tenåringsopprør. Nå i ettertid er hun veldig stolt og har innsett at hun er heldig som har en datter som tenker selvstendig.

Vegansk mat er mer enn salat

Jeg forstår godt at det er tungvindt å lage to middager. Og jeg klarer ikke forstå hvorfor noen orker å gjøre det i det hele tatt. Som når jeg blir invitert på middag, og jeg og barna får en type mat, mens de andre spiser noe annet. Som om maten vår er noe spesielt som ingen andre kan spise. Hvorfor gjøre ting mer tungvindt enn det trenger å være?
En løsning her er at barnet lærer å lage maten sin selv. Å ha erfaring med matlaging vil være suverent på lang sikt når han eller hun flytter hjemmefra. Det skaper også matglede.
Bidra med råvarene og gjør det lett og enkelt for vegetarianeren å lage sin egen mat.
Jeg vil anbefale at dere et par ganger i uken spiser en felles vegansk middag. Det er koselig å forenes om et måltid alle kan spise. Du kan også på den måten lære mer om vegetarisk mat, se hvor store mulighetene er og selv oppleve hvor smakfult og spennende vegetarmat kan være. I tillegg gjør du noe viktig for miljø, dyr og helse. Seriøst. Du dør ikke av å ikke ha kjøtt til hvert måltid. Tvert imot.
Noen middager kan også fint forenes med en vegansk versjon. Kjøttkaker for eksemepel. Lag sausen vegansk, og vegetarianeren kan spise sine egne kjøttkaker av soya, grønnsaker, linser osv mens dere deler tilbehøret.

Konstant hetsing og nedlatende snakking fra faren min om at jeg er syk fordi jeg må jo ha tvangstanker om hva jeg ikke kan spise og hvilke mennesker jeg kan tro på. "Man er syk hvis man ikke spiser egg, fisk og kjøtt. Man må ha det...Har jo sagt det flere ganger før, men det går aldri inn hos deg.." Rett før jeg får meg falsk ID og reiser til andre siden av kloden. Fuck my life, eller noe sånt. Noen ganger er det sykt vanskelig å være et godhjerta og omtenksomt menneske!

Nok mat er viktig for konsentrasjonen

Tenk å ødelegge forholdet du har til ditt barn på grunn av mat.. Er det dette eksempelet du ønsker å være?

I det siste har jeg lurt litt på om jeg faktisk greier å være veganer. Jeg er drittlei av å lage hver dag, vi har aldri mat jeg kan lage noe av for mamma og lillebror lever på posesuppe og det tar mye tid som jeg trenger til lekser og dyra. Den siste uka har jeg spist en banan, tre appelsiner og et eple + en boks kikerter og et rundstykke og en avokado. Vekta raser og nå er jeg syk. Det er slett ikke sunt :/ Hun merker jo ikke at jeg ikke spiser, hun sier bare at "du ser så bleik ut, dette veganske kostholdet er ikke bra for deg"

Her er det tydelig at det ikke er det veganske kostholdet som er skylden i at hun ikke føler seg bra. Hun får ikke den maten hun trenger fordi hennes mor nekter henne sunn mat. Det går utover helsen og skolepresentasjon. Hun må kjøpe sin egen mat for lommepenger og er rett og slett sulten. Moren nekter å se sin destruktive atferd og skylder på veganismen. Heldigvis støtter vi veganere hverandre og dro jenta med på treff og feitet henne opp litt.

Vær så snill. Har du et barn som ønsker å bli vegetarianer, ta ønsket på alvor. Tenårene er vanskelig nok om ikke de blir mobbet og motarbeidet av sine egne foreldre. Pick your battles. Er vegetarisme det største problemet du har, er du nok heldig. Det er svært sjelden at unge blir vegetarianere for å gjøre foreldrene sint, men skulle det allikevel være grunnen, er løsningen egentlig å gå på limpinnen? Det blir ikke et tenåringsopprør om foreldrene er helt med på den, tross alt.

 Jeg spurte om jeg kunne ble vegetarianer når jeg var 10. "liker du grønnsaker da?" "ehm.. nei.." "Liker du bønner da?" "ehm.. nei.." Og da ble saken lagt på hylla i to år.
Så ble pappa nesten veggis.
Da ble selvfølgelig jeg det også. Jeg bor ikke hjemme lenger da, men spiser nå helt vegansk og får alltid vegan mat når jeg er hjemme, som pappa mekker til meg  omnomnom 
Og liker jeg grønnsaker og bønner nå? Sitter her å drikke grønn smoothie! 

Se forskjellen fra opplevelsen til en som fikk støtte mot de som blir overlatt til seg selv, og tenk på hvilket forhold du selv ønsker å ha til ditt barn, hvilke opplevelser du ønsker å gi henne.

Jentetreff

I går var jeg på treff med Oslos kuleste jenter. Vi tok alle med oss noe å spise og stappet oss full av godsaker.
Det er alltid gøy å være med andre veganere. Her var det mye godt. Vegisterkaker, fruktsalat, KAKER!
Jeg kunne ikke bli så lenge denne gangen, men et kort visitt er bedre enn ingen visitt.
Jeg tok med meg vegansk fromasj, og skal jeg tro tilbakemeldingene, var den veldig god.

Fotograf: Tine Katrine

Fromasj

Uten egg, uten gelatin, uten melk. Og veldig enkel.

Du trenger kun tre ingerdienser. 

1. Hurtiggelé (ja, hurtiggeléen til Freia er uten gelatin)
2. Agar agar flak (ikke bruk pulver)
3. Krem fra soya eller havre. Jeg foretrekker Alpros Air & Creamy
4. vann. (okay, det ble fire)

Begynn med å varme opp halvparten av vannet som står på gelépakken. Altså 2,5 dl. Ha i 1 ss agar agar flak mens vannet enda er kaldt. Rør godt rundt. Ha i hurtiggelén når det koker og rør til alt er oppløst. Ta kasserollen av varmen og la den kjøle seg ned. Men ikke putt den i kjøleskapet. 

Begynn å vispe fløten til krem. Anbefaler bruk av kjøkkenmaskin til dette. Når kremen er god og fluffy, sjekker du om geléen er klar til bruk. Den skal ha blitt tykkere, men ikke stiv. Den vil være lunken, men ikke varm. Rør litt om i gelén og hell den deretter oppi bollen med krem mens den piskes.

Kremen vil bli mer flytende igjen, men det går fint. Pisk det godt et par minutter til. Hell det i en bolle og sett den så i kjøleskapet.

Den kan godt stå over natten, men er fult mulig å spise etter en time eller to. 

Tips: Om du ikke har agar agar, kan den fint utelukkes. Fromasjen vil ikke bli like stiv, men den vil fremdeles være mousse-aktig og veldig smakfull. 

Slikk bollen

Pannekaker

Mors deilige pannekaker

Tynne, søte middagspannekaker. Akkurat slik mor laget den. Eller ikke helt da. For disse er helt eggfrie. 

For å lage linfrøslim, linfrølim, linfrøavsil, kall det hva du vil, trenger du:

• 1 dl linfrø
• 5 dl vann
• Kokes opp. Røres rundt. Siles. Bruk alt du får ut av blandingen.

Forvirret? Det var jeg også. Så jeg laget en video for å illustrere prossessen:

Til resten av pannekakene trenger du:

• 6 dl soyamelk
• 4 dl hvetemel
• 1/2 ts salt
• 1 ts vaniljesukker
• 1/2 dl sukker
• 1/2 ts kardemomme

Bland det våte sammen med linfrøslimet først. Bland så i det tørre og miks dette sammen. La det svelle i minst 10 minutter og stek de så i en panne med margarin, olje eller formfett. 

Det er lett å gjøre røren tynnere, eller tykkere etter smak og behag. Bare juster mengden mel eller melk. 

Linfrø

Linfrø er et lite magisk frø som ikke bare er næringsrikt, men også en god erstatning for egg i bakst.

Hele frø er en super kilde til fiber og sies derfor å være en kur mot forstoppelse. Kroppen klarer derimot ikke å nyttiggjøre seg næringen i frøene så lenge de er hele. Kjører du de litt i blenderen, eller kjøper knuste linfrø, gir disse små godsakene masse omega 3. Vær litt ops på at de også inneholder cyanid gloykosider så for store mengder er ikke bra. Holdt deg til maks 2 ss om dagen. Jeg pleier å ta en spiseskje linfrø i smoothien hver morgen.

Linfrø finnes i alle daglivarebutikker. De pleier å stå sammen med frø og/eller melpakkene.

Slik bruker du linfrø som erstatning for egg

Bland sammen 1 dl linfrø med 5 dl vann eller følg en oppskrift. Blandingen kan enten stå slik i 1 time eller lengre, men det går fortere å koke opp blandingen. Det løsner da slim fra frøene. Det er dette slimet vi er ute etter. For å få fatt i det, må vi sile blandingen. Noen ganger kan blandingen virke for tykk, rør inn mer vann og prøv igjen. Nederst på siden her har jeg lagt til en video som viser hvordan blandingen ser ut. Det sies at 1 ss slim = 1 egg, men ta gjerne litt ekstra for sikkerhetsskyld. Det gjør ingenting.

Video