I går kveld fikk jeg skikkelig vondt i halsen. Så vondt at å svelge var noe å jeg gruet meg til og å snakke noe jeg unngikk. Det var fremdeles slik da jeg våknet, men da hadde jeg i tillegg fått øyekatar. Hurra. Jeg så frem til en siste dag med kun frukt og grønt. Det er ikke mye jeg ville orket å spise i denne tilstanden uansett.
Middag idag ble 3 mangoer, 2 bananer og 5 fersken. Så ble jeg tom for frukt igjen da flere også ville ha. Jeg som trodde jeg hadde kjøpt så mye..
Når jeg tenker på uken som har gått har jeg både syntes det var lett og vanskelig på en gang. Hadde jeg først tilgang på nok å spise gikk det greit mesteparten av dagen, men jeg savnet måltidet til middag.
Det har vært en tankevekker hvordan vi som art ikke spiser for næringens skyld, men som en psykologisk faktor. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi har så god tilgang på mat?
Hvorfor er den psykologiske stimulansen viktigere enn næringen? Hvis jeg går inn for en slik faste igjen senere, kommer jeg til å være mer forberedt på denne mentale delen. Da vil kanskje være flinkere til å planlegge litt og unngå å måtte lage gourmet-rå måltider med mange forskjellige ingredienser og høyt fettinhold. Kanskje det hadde vært lettere å gjennomføre et sted med moden frukt mer tilgjengelig?
Kroppen føles lett etter denne uken, jeg gikk ned 1 kg og eksemet mitt har vært snilt hele uken, men det pleier å gå opp og ned uansett. Jeg ble ikke kvitt forkjølelsen som har vært av og på siden jeg begynte på jobb.
Nå skal jeg planlegge en god middag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar